På sporet av den gode historien



Det nye Fairtrade ansiktet: Blidt møte med Mabel fra utstillingen på Torget i Trondheim, og Fairtrade Norges nye informasjonsmateriale.

 Det er regntid i Ghana i juli, men vi lot oss lure av overskyet himmel og antok det skulle bli en kjølig dag på besøk på plantasjene. Volta River Estates lt (VREL)hadde satt av hele dagen til oss, med et stramt program for å rekke over de mange produksjons stedene, lære om hele prosessen fra kompost, stiklinger og ferdigpakkede bananer - og ikke minst møter med de mange som nyter godt av Fairtrade ordningen. Vi hadde også forberedt spørsmål, og hadde med en egen presentasjon for å vise hvordan vi jobber for at flere skal handle Fairtrade i Trondheim. Det ble en lang, varm og utrolig lærerik dag.

VREL ble en Fairtrade organisasjon etter at EU i 1993/94 innførte et banankvote system som begrenset muligheten for Afrikanske land å selge produktene sine til Europa. Fairtrade ordningen sparte selskapet for store lisens utgifter som ellers ville gjort det umulig å selge på det Europeiske markedet. Det har likevel vært mange skjær i sjøen. Ekstreme regnstormer ødela det meste av avlingene i 2002. 600 ansatte sto i fare for å miste jobben, men med støtte utenfra har det vært mulig å bygge opp igjen produksjonen, og selskapet har i dag ca 90 ansatte i et område nesten uten arbeidsplasser utenom de små åkerlappene de enkelte har å dyrke. Det ble tydelig for oss når vi så bussene komme til holdeplassene langs hovedveien. Hver buss tok 16 passasjerer, mens kanskje 25-30 damer konkurerte om å få selge varene sine til de inne på bussen.





Helse og utdanning for premiumpengene

Men Fairtrade ordningen betydde langt mere enn trygge arbeidsplasser med ordnede forhold. Sykehus er bygget for lokalsamfunnet hvor det jobbes aktivt for å begrense sprednngen av HIV/AIDS,  malaria og andre sykdommer. Det var bygget barnehage og ungdommene som var ferdig med den offentlige ungdomskolen fikk støtte til å begynne på å fullføre videregående skole. Etter en lang og varm dag på plantasjen møtte vi noen av dem på vei hjem fra skolen - (men da hadde himmelen åpnet seg i et tropisk skybrudd så det var ikke mulig å ta fram kameraene).





Tradisjonelt møte med  Chefen og eldrerådet

I en av landsbyene fkk vi møte eldrerådet som fortalte hvordan Fairtrade har forandret landsbyen deres. Ikke bare hadde det ført til mange arbeidsplasser, men sammarbeide sikret også strøm, sosiale aktiviteter et kommunikasjonssenter og bi inntekter for ansattes ektefeller og andre i landsbyen. Bi -inntekten var litt spesiell, det var oppdrett av såkalte "gras cutters" et beverlignende dyr med skarpe tenner og stiv pels - som alle sa var en delikatesse. Vi holdt oss imidlertid til kylling under middagen.

Det var også veldig hyggelig å møte Mabel, fairtrade ansiktet fra brosjyrene og utstillingen i Norge. Etter å ha sett henne så ofte følte vi det var en bekjent blant alle de nye ansiktene.

 


Vi fikk grundig gjennomgang av hele produksjonsprosessen og arbeidsforholdene på VREL plantasjene

Flere av arbeiderne fortalte hva Fairtrade hadde betydd for dem, og ba oss instendig om å fortelle til alle hjemme i Norge at det gjør en stor forskjell i manges liv at vi kjøper Fairtrade varer. Mr Blay som organiserte dagen for oss tok også vare på vår presentasjon for å vse til de ansatte når de var samlet. For som Mr Blay sa, det er også viktig at de ansatte forstår at det ligger hardt arbeide bak også i Europa og andre steder for at Premium pengene skal komme landsbyene til gode, og kunne ikke takke nok for at vår kommune hadde valgt å bli en Fairtrade kommune!

 


Vi må bare innrømme det, dagens høydepunkt ble besøket i kjølerommet hvor pakkningene står klare til å bli fraktet til havna og sendt til Europa. Med sine 16 C følte vi endelig at vi kunne puste og tenke ut noen siste lue spørsmål.

Hilsen fra Odin, Tina, Sandra og Theresa