 |
| Se forslagene her |
Ikke før er jula, den store byttedagen og januarsalget over, så strømmer det på med bursdagsinvitasjoner, valentines-produkter, tidlige påskekaniner og alt annet handelsstanden - i dobbelforstand - vet å sette pris på. Ikke slik å forstå at vi vil handelsstanden til livs; Bevisstgjøre folks forbruksvaner og derigjennom vri handelsmønsteret over i bærekraftig retning er derimot et mål - og da er gavedrysset et sentralt tema.
Gaver har til alle tider og i de fleste kulturer vært en viktig gest for å bygge og ivareta vennskap - både mellom enkeltmennesker og folkegrupper. Ved statsbesøk rapporteres det om gaver til glede og forundring - og vi har alle de siste årene blitt oppmerksomme på hvordan gaver kan være til besvær i offentlig nettverksbygging. Men for de aller fleste av oss handler gaver om å befeste at vi setter pris på mennesker vi har rundt oss.
I gode økonomiske tider har særlig "ting-gaver" en tendens til å flomme over. - Små duppedingser vi tar med når vi kommer på besøk, en liten feriegave, en søt ting for å ha på nattbordet. Ting vi kanskje helst ikke vil ha? - Ting og tang som hver for seg har en historikk med ressursuttak fra naturen, energi- og kjemikaliebruk i produksjonen og forurensende transport, ofte fra lavkostland og fram til oss. Små ting som til sammen har store miljøkonsekvenser - bare for å spre glede en kort stund, før de ryddes unna for å gi plass til en ny duppedings med morsomme uttrykk og mer trendy farge.
I påvente av at en større andel av den ordinære varehandelen legger om sine tilbud finnes det alternative initiativ: Den nettbaserte tjenesten Bragaver.no, som Trondheim kommune er med på gjennom prosjektet Framtidens Byer, har som mål å bidra til lavere unødvendig forbruk og reduserte avfallsmenger. I tillegg til at prosjektet skal bidra til en generell verdidebatt rundt gaver og forbruk, kan du selv fortelle omverdenen hva du faktisk ønsker deg.
Hvordan vite om det er greit å gi noen ei geit? Folk kvier seg gjerne for å gi en alternativ gave, fordi de er usikre på hvordan gaven vil bli mottatt. Norfakta har på oppdrag fra Renovasjon i Grenland (2009) utført en spørreundersøkelse om folks holdninger til vanlige kjøpte gaver, bistandsgaver/symbolske gaver, hjemmelagde gaver, tjenester og opplevelser. Undersøkelsen var knyttet til julegaver, men like fult svarte 95% at de vil sette like stor, eller mer pris på å få hjemmelagde gaver, tjenester eller opplevelser, som å få vanlige kjøpte gaver. Mer spesifikt oppga 65% at de kunne tenke seg opplevelser, 49% hadde satt pris på hjemmelagde gaver, og 30% nevner tjenester som kinobilletter, restaurantbesøk, billetter til fornøyelsesparker o.l. som noe de ville like å få. 34% svarer ”vet ikke/betyr ikke noe” på spørsmålet om hva de ønsker seg mest av alt i år. Dette tyder på at flere enn vi tror setter pris på alternativer.
Bra gaver skal være en ressurs i forbindelse med bryllup, bursdager, innvielsesfester og lignende. Man registrerer seg som bruker, og skriver ønskeliste – eller du kan få ideer til gaver ved å se gjennom forslagene Fair Trade produkter finner du her også. Bra Gaver bidrar til at det blir enklere å gi gaver som har liten miljøbelastning i produksjon, har lang levetid, går til et ideelt formål, eller ikke minst er noe man ønsker seg!
Av Hilde Opoku. AdresseavisenHjem, 28.1.11.
